I videoen av Larken Rose kalt «Mr. Jones Plantation» får man en fortelling om hvordan demokrati er innført av eliten på en bomullsplantasje. Det er en meget god beskrivelse av hvordan demokrati er innført verden over, også i Norge. Vær snill å støtte Larken Rose i arbeidet med å lage Mr. Jones Plantation til en full-lengde spillefilm ved å donere her.
Demokrati er da folkestyre, hører jeg mange si.
Her er definisjonen fra www.etymonline.com:
Democracy
“government by the people, system of government in which the sovereign power is vested in the people as a whole exercising power directly or by elected officials; a state so governed,” 1570s, from French démocratie (14c.), from Medieval Latin democratia (13c.), from Greek dēmokratia “popular government,” from dēmos “common people,” originally “district” (see demotic), + kratos “rule, strength” (see -cracy).
Enklere fortalt av Ezra Pound i 1933:
«Demokrati innebærer at man må ta ansvar for å velge sine herskere og representanter, og for å opprettholde sine egne ‘rettigheter’ mot mulige og sannsynlige inngrep fra myndighetene som han har sanksjonert for å handle for ham i offentlige saker.»
Winston Churchill sa 11. november 1947
«Mange former av styresett har blitt prøvd, og vil bli prøvd i denne verder av synd og fortvilelse. Ingen later som om at demokratiet er perfekt eller all-vitende. Det har faktisk blitt sagt at demokrati er den verst form for styresett, bortsett fra alle de andre formene man har hatt fra tid til annen…»
La oss ta en titt på styresettet i Norge.
En rekke adel- og odelsmenn, personer fra overklassen og kirken samlet seg i 1814 for å finne en løsning på unionsoppløsning da Danmarks støtte til Napoleon ville bli straffet. Svenskene hadde som mål om å få landområder som krigsutbytte fra sin støtte til den russiske keiser, de mellom-europeiske kongerikene, samt det britiske imperiet.
Styreformen var bygd på tradisjon og satt i samtiden. Grunnloven ble lagd for å sikre ikke bare rikets selvstendighet, men også at overklassen og adelen kunne sikre sine posisjoner (derav grunnlovbestemt utestenging av jøder og jesuitter fra riket)
Svenskene vant frem, men grunnloven bestod, bare med unntaket at den utøvende makt lå ved det Svenske kongehuset. Norges union med Sverige opphørte i 1905. Igjen var motivasjonen på flere nivå, og med valget av prinsen av Danmark som var gift med barnebarnet av verdens mektigste person, Dronning Victoria av det britiske imperiet. Politisk var dette et smart trekk, fordi det valgte kongeparet var også direkte i slekt med tsaren av vår nabo Russland, den tyske keiser Wilhelm II, samt kongehusene i Danmark og Sverige.
Et fritt rike der de rike kunne leke videre var viktigst. Demokratiet var mindre viktig og stemmeretten for kvinner kom først i 1913.
Grunnloven er delt inn som følger:
- A. Om statsformen (§§ 1 – 2)
- B. Om den utøvende makt, kongen og den kongelige familie og om religionen (§§ 3 – 48)
- C. Om borgerrett og den lovgivende makt (§§ 49 – 85)
- D. Om den dømmende makt (§§ 86 – 91)
- E. Menneskerettigheter (§§ 92 – 113)
- F. Alminnelige bestemmelser (§§ 114 – 121)
Statsform og utøvende makt
Norge er et kongerike, arvelig monarkisk, der den utøvende makt ligger hos kongen, som er ufeilbarlig og kan ikke lastes eller anklages. Grunnloven skal sikre demokratiet, rettsstaten, og menneskerettighetene (§1-§4).
Vi har en udemokratisk utøvende makt som er hevet over loven.
Jeg har ingenting imot menneskene i kongefamilien. Vi kan gjerne ha de som symbol og markedsførere av et romantisk Norge. Problemet jeg peker på er at den utøvende makt ikke ligger hos folket.
§12 og §13 sier at det er kongen som utnevner statsministeren og minst 7 statsråd etter hans skjønn. Dette blir da det samlede statsråd. Men det er kongen som styrer riket. Kongen kan også avsette statsminister og statsråd om han vil (§22). Statsrådene kan ikke være representanter på Stortinget, men stiller for forhandlinger og debatter uten stemmerett.
Grunnloven sier at det er kongen som bestemmer hvem som skal lede landet, ikke folket. Det er kongen som bestemmer statssekretærene. Og det er interessant at etter grunnloven så er «det samlede statsråd» bare fungerer som regjering når kongen er ute av riket og har bestemt at «det samlede statsråd» kan regjere på hans vegne i den perioden.
Alle rikets borgere er med andre ord kongens undersåtter.
Kongen kan benåde forbrytere etter dom er falt (§20).
Kongen er øverste militære leder og utnevner sivile og militære embedsmenn (§21, §25, §26), herunder dommere i rettsinstansene.
Kongen bestemmer hvilke forbund og traktater staten inngår med fremmende makter.
Hva har parlamentet, Stortinget, av utøvende makt? Omtrent ingen
I forhold til utøvende makt, er Stortinget begrenset til å vedta anmodninger og presentere disse til regjeringen ved Kongen. Stortingets liste over anmodninger til regjeringen finner du her.
De kan fatte en beslutning om mistillit mot en statsråd eller det samlede statsråd og da må den eller alle søke om avskjed til kongen. Kongen kan ikke nekte dette.
Stortinget pålegger kongen å innkreve skatter og avgifter (§18), men kongen kan gi og oppheve anordninger som angår handel, toll, næringsveier, og offentlig forvaltning og regulering som blir gjeldende frem til neste Storting (§17).
§79 sier at selv om kongen nekter å godta et lovforslag, kan den likevel bli lov dersom to Storting på rad fremlegger samme, uforandrede lovforslag til kongen.
Dersom man prøvde å påvirke den utøvende makt, kan kongen utøve press, slik som arbeiderbevegelsen fikk oppleve under Oscar I
Hva med borgerrett og lovgivende makt?
Stemmeberettigede velger sine representanter til Stortinget og det er Stortinget som utøver den lovgivende makt.
§58 og §59 legger til grunn hvorfor demokratiet er innskrenket. Man må velge representanter for hele distriktet (totalt 19 valgdistrikt) man hører, til og disse må være representanter for et politisk parti.
I følge §75 koker alt det Stortinget kan bestemme til å gi og oppheve lover, styre rikets pengevesen, budsjett, lån, revisjon samt naturalisere fremmede.
Vi har også sett at jury-ordningen er avskaffet, slik at folkets medvirkning i rettsprosessene har blitt innskrenket, noe som åpner for mindre innsikt.
En rekke andre lover kommer på toppen av grunnloven
I tillegg til grunnloven har vi en rekke lover som regulerer grunnlovens mening. I praksis så er det departementene og regjeringen som gjør alt arbeid og møter Kongen i statsråd hver fredag for å få godkjent alt de har funnet opp siden sist.
La oss kort se på hvordan politiske parti fungerer:
Et parti har en sentral ledelse (Partiets Elite) og et Parti Sekretariat, begge innstilt av Partiets Valgkomite. Ledelse og sekretariat er valgt av Partiets Medlemmer, på Partiets Årsmøte.
Dette gjentas på lokalt nivå, der lokallagenes ledere sammen med partiets sentrale ledere utgjør Partiets Sentralstyre.
Partiets medlemmer bestemmer over Partiets Program, som er innstilt av Partiets Ledelse, Sekretariat, og Sentralstyre. Partiets Program farges av interessene til Partiets Medlemmer eller fløyer innen medlemsmassen, samt innflytelse fra Partiets Sponsorer (gjerne økonomiske forbindelser).
Det er Partiet Nominasjonsmøter som bestemmer rekkefølgen av navn på Partiets Valglister.
Ved Stortingsvalg stemmer man i praksis bare på Parti, og ikke på person. Teoretisk sett kan man endre rekkefølgen, men det har aldri skjedd at mer enn 50% av velgerne på et parti har endret rekkefølgen i tilstrekkelig grad for å påvirke utfallet. Partiet må også nå sperregrensen for at det skal gi virkelig utslag.
Ved Fylkestingsvalg kan man gi maks 1 person stemmer per kandidat på den listen (partiet) man stemmer på. Kandidater med 8% eller flere stemmer kåres da i rekkefølge etter antall personlige stemmer.
Ved Kommunestyrevalg kan partiene gi et stemmetillegg på 25% av stemmene til et begrenset antall kandidater avhengig av antall kommunestyremedlemmer som skal velges (inntil 4-10 øverste kandidatene). Velgerne kan stryke og gi én personstemme per kandidat på valglisten, samt føre opp kandidater fra andre valglister (såkalte ‘slengere’) på opptil ¼ av antall kommunestyrerepresentanter. Man ser at ved kommunestyrevalg, så har personlige stemmer noe mer innvirkning. Partiene motvirker dette ved å sikre sine listetopper gjennom stemmetillegg.
Partiene har makten og de representerer seg selv, ikke folket eller nasjonen.
Man må være medlem av et parti og man innordne seg den gjeldende kult(ur) for å ha en sjanse til å komme høyt nok på nominasjonslistene og valglistene.
man må love troskap til partiet først og fremst, deretter til partiprogrammet, og i beste fall kommer velgerene/elektoratet på en tredje plass.
For de som er interessert å lese mer om dette, kan man lese utredningen til ny valglov som ble lagt frem i mai 2020.
Så hva med folkestyre?
Til å begynne med kan vi gjerne bruke mer folkeavstemninger til viktige spørsmål på nasjonalt og regionalt nivå. Da som en beslutning, og ikke som “et råd”. Kommune og fylke sammenslåingene er et eksempel på bruk av folkeavstemming for å få råd, mens sammenslåing av helseforetak, stenging av skoler o.l. er politiske.
På kommune-nivå så kan man helt sikkert få en mer rettferdig og mer engasjert deltakelse fra befolkningen slik at felleskapet lever og videreutvikler seg.
Teknologien ligger allerede til rette med åpen kildekode, ingen sensur, og sikkert valgsystem bygget på blockchain. Man kan videreutvikle tiltak som f.eks. underskriftskampanjer. De fleste kommuner har saksbehandlingsdokumenter på nett. Det er innsyn i prosesser. Det handler om åpen og transparent informasjon, vilje, kunnskap og medmenneskelighet med et ønske om å bygge et bedre samfunn.
En egen artikkel om folkestyre kommer på et senere tidspunkt.
frode1